Lighthouse

1 Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket: 2 Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt …

1 Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste sig med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få! 2 For av meget strev og kav kommer drømmer, og med …

1 Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt – det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem. 2 Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige …

1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen. 2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid; 3 å drepe har sin tid …

1 Jeg sa til mitt hjerte: Vel, jeg vil prøve dig med glede; nyt det som godt er! Men se, også det var tomhet. 2 Til latteren sa jeg: Du er gal! Og til gleden: Hvad gagn gjør du? 3 Jeg tenkte i mitt indre på å kvege mitt legeme …

1 Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem. 2 Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet. 3 Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen? 4 Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig. 5 Og solen …

1 Så gikk Moses fra Moabs ødemarker op på Nebo-fjellet, på Pisgas topp, som ligger midt imot Jeriko; og Herren lot ham se ut over hele landet: Gilead like til Dan 2 og hele Naftalis og Efra’ims og Manasses land og hele Juda land like til havet i vest 3 …

1 Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død. 2 Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se’ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild* for …

1 Lytt, I himler, og jeg vil tale, og jorden høre på min munns ord! 2 Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress! 3 For Herrens navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære! 4 Klippen! …

1 Og Moses gikk frem og talte disse ord til hele Israel – 2 han sa til dem: Jeg er idag hundre og tyve år gammel, jeg kan ikke mere gå ut og inn som før, og Herren har sagt til mig: Du skal ikke komme over Jordan her. 3 …